En av de verste kriser på flere tiår har rammet den globale økonomien. Denne artikkelen tar for seg hvordan det hele startet i USA og ser på konsekvensene av krisen sett fra et nordisk perspektiv.
USA opplevde i perioden 1992-2005 en periode med sterk økonomisk vekst og historisk lave renter. Den vanlige amerikaner forventet at denne veksten skulle fortsette og lånte penger til å kjøpe hus til en særdeles lav rente. Dette førte til at eiendomsmarkedet vokste til uvante høyder. Problemet med det amerikanske lånemarkedet var at det ble gitt lån til folk som ikke hadde ressurser til å betale tilbake penge. Det ble til og med gitt lån til personer uten fast arbeid. Disse lånene går ofte under navnet ”subprime-lån”
Grunnen til at bankene tok risikoen og lånte ut til personer uten stabil økonomi var at de forventet at boligprisene skulle fortsette å stige. Subprime lånene ble deretter strukturert i ulike ”obligasjonspakker” og deretter solgt videre til amerikanske og utenlandske investorer (bla. pensjonsfond)
Fra 2006 begynte boligprisene å falle dramatisk og problemer rundt subprime lånene dukket for alvor opp våren 2007 da flere amerikanske låntakere ikke klarte å betale renter og avdrag på sine huslån. Dette førte til at flere gav huset sitt til banken eller ble tvunget til å selge av sine långivere. Ettersom subprime lånene begynte å forfalle da flere amerikanere ikke klarte å betale renter og avdrag ble obligasjonene, som var gitt med boliglånene i pant, etter hvert helt verdiløse. Ettersom flere av investorene som hadde kjøpt obligasjonspakker var utenlandske investorer oppstod det en global kredittkrise. Investorene/finansinstitusjonene forstår nå at de sitter på obligasjoner bestående av lån som forbrukere vil ha store problemer med å tilbakebetale. I tillegg antar de andre finansinstitusjoner er i samme situasjon.
Flere finansinstitusjoner måtte på grunn av tap på sine obligasjoner bokføre store nedskrivninger og ble mer skeptiske til å låne ut penger. Dette førte til at renten steg kraftig og det ble svært vanskelig for investorer å få finansiert sine investeringer. De synkende boligprisene skapte også samtidig store ringvirkninger i den amerikanske økonomien og spesielt hardt rammet var byggeindustrien. Amerikanerne mistet samtidig mye av sin kjøpekraft pga. økt arbeidsledighet og høyere rente. Dette hemmet økonomien kraftig og børsen har siden slutten av 2007 falt med over 50 %. Dow Jones indeksen ligger for øyeblikket på samme nivå som i 1997.
Norden har også merket ettervirkningene av finanskrisen og spesielt hardt har det gått utover Island. Før årsskiftet ble en gruppe med representanter fra de nordiske land nedsatt hvor det ble enighet om en rekke tiltak for å få stablet den islandske økonomien på beina igjen. Krisen har ikke kun rammet Island. I Sverige har flere bedrifter vært nødt til å si opp ansatte. Samtidig har den svenske kronen falt kraftig fordi svenske banker har minst 75 milliarder dollar i klemme i form av usikre utlån i Øst-Europa. En redningspakke fra EU til de Østeuropeiske landene vil mest sannsynlig snu denne trenden, men EU står enda på sidelinjen. Kronekrisen henger også sammen med at landet befinner seg i den største resesjonen i nyere tid og den svenske sentralbanken har senket renten dramatisk, helt ned til 1 %.
I Danmark ser vi også at flere år med stor optimisme har blitt til snudd til frykt for hva fremtiden vil bringe, noe som gjenspeiles i redusert forbrukertillit og omsetning.
I Norge har krisen spesielt truffet oljesektoren. Et stort fall i oljeprisen fra 140 $ til 43 $ på mindre enn 8 mnd har ført til svakere inntjening for industrien. Samtidig har flere bedrifter blitt tvunget til å permittere og si opp ansatte.
Felles for de nordiske landene er at vi har sett en sterk rentenedgang de siste månedene. En rentenedgang som mest sannsynlig vil fortsette det kommende året. Hos Norske Lån har vi samlet de mest gunstige lånene på markedet på en og samme side.
Lån online via norske lån her.
Kommentarer