For 2018 har vi stort sett videreført vekstanslagene for offentlig konsum og investeringer fra de tre foregående årene, men har ikke antatt en ytterligere reduksjon i skattenivået. Etter et par år med klar oppgang i norsk økonomi, som bringer økonomien i en mer konjunkturnøytral situasjon, er det rimelig at finanspolitikken skal gi mindre ekspansive impulser for å unngå at rentene skal settes mer opp og at kronekursen styrker seg. I perioden 2015-2018, hvor oljeprisen er antatt å være klart lavere enn i forgående år, vil Statens pensjonsfond utland vokse mindre. 

Vi anslår at SOBU som andel av fondets verdi ved inngangen til 2018 er rundt 3 prosent, mot 2,6 prosent i 2015. 2.2. Renta fortsatt litt ned Etter rentenedsettelsen i desember i fjor er styringsrenta 1,25 prosent og dermed tilbake på det rekordlave nivået fra sommeren 2009. Før rentemøtet i mars i år var det forventet et nytt rentekutt. Da dette ikke kom, økte pengemarkedsrenta fra 1,2 prosent til 1,5 prosent, et nivå pengemarkedsrenta har ligget på fram til utgangen av mai. 

 Krona svekket seg gjennom 2013 og 2014. Målt med den importveide kronekursen var svekkelsen på om lag 20 prosent fra januar 2013 til januar 2015. Styrkingen av dollaren var betydelig i denne perioden, fra 5,60 til 7,70 målt mot kroner. Kronekursen har variert mye hittil i år. Den svekket seg i forkant av rentemøtet i mars i år for deretter å styrke seg som følge av at renta ikke ble satt ned. Siden har den på ny svekket seg, og krona har ved inngangen til juni i år om lag samme verdi som ved årsskiftet, målt ved den importveide kronekursen. Rentene som husholdningene står overfor falt gjennom 2014 og inn i 2015. Mens gjennomsnittlig rammelånsrente med pant i bolig fra banker og kredittforetak var 4,06 prosent i slutten av 2013, var denne renta kommet ned i 3,29 prosent ved utgangen av mars i 2015. 

Renta på bankinnskudd falt i samme periode fra 2,26 prosent til 1,59 prosent. Ny månedlig rentestatistikk viser at de største rentereduksjonene skjedde i juni og desember i fjor og i mars i år. Reduksjonene i innskudds- og utlånsrenter har vært langt større enn reduksjonen i pengemarkedsrenta, noe som kan tyde på økt konkurranse om lånekundene det siste året.

Til tross for lave renter har ikke gjeldsveksten vært spesiell høy. Veksten i publikums gjeld, målt ved innenlandsk bruttogjeld (K2), lå rundt 7 prosent i 2012 og 6 prosent i 2013. Gjennom 2014 falt denne ytterligere og ved sist årsskifte var tremånedersveksten nede i 5,0 prosent, sesongjustert og målt som årlig rate. Målt på samme måte kom gjeldsveksten opp i 6,6 prosent i perioden februar-april i år. Det er husholdningenes gjeldsvekst som har tatt seg noe opp, mens gjeldsveksten i ikke-finansielle foretak er redusert.

Norges Bank har gjennom sine publiserte rentebaner signalisert at det kommer et rentekutt i juni. I pengemarkedet er det priset inn at pengemarkedsrenta faller til 1,2 prosent til høsten, noe som er konsistent med ett rentekutt. Blant annet på bakgrunn av konjunkturnedgangen gjennom de tre siste kvartalene og utsikter til lav vekst framover, legger vi i våre prognoser til grunn én rentereduksjon til 1,0 prosent på det kommende rentemøtet. Styringsrenta kan bli holdt på dette rekordlave nivået i nesten hele prognoseperioden. Pengemarkedsrenta er dermed antatt å bli liggende på 1,25 prosent fra høsten av i år og ut 2017. Lavere pengemarkedsrente vil føre til lavere lånerenter i bankene. 

Vi tror rammelånsrenta kommer ned i 3,0 prosent i løpet av høsten, og at den blir liggende på dette nivået ut 2017. Vi legger til grunn at kronekursen mot euro vil ligge rundt 8,40 framover og ut prognoseperioden. Kursene mellom euro og andre valutaer er forutsatt uendret framover. Som årsgjennomsnitt vil krona svekkes med nær 6 prosent i 2015 målt med den importveide kroneindeksen.

2.3. Moderat konsumvekst Konsumet i husholdninger og ideelle organisasjoner økte ifølge KNR med 0,6 prosent i 1. kvartal i år eller 2,4 prosent regnet som årlig rate. Med unntak av 3. kvartal i fjor, som viste svak utvikling på grunn av fall i varekonsumet, var veksten i konsumet også moderat gjennom fjoråret. Varekonsumet gikk opp med 0,5 prosent i 1. kvartal, hovedsakelig som følge av en markert økning i kjøp av transportmidler og klær og sko. 

Kjøp av ikke-varige konsumgoder var derimot uendret i samme periode. Tjenestekonsumet viste en mer stabil vekst gjennom fjoråret, og veksten fortsatte med 0,9 prosent i 1. kvartal i år. Husleie, indirekte målte banktjenester, finansielle tjenester, post- og teletjenester samt hotellog restauranttjenester trakk veksten opp. Etter flere år med sterk vekst i husholdningenes konsum i utlandet flatet veksten ut gjennom fjoråret og dette konsumet sank med en halv prosent i 1. kvartal i år. Svekkelsen av krona gjennom andre halvår i fjor og inn i 2015, som har gjort det relativt dyrere å handle i utlandet, forklarer mye av denne utviklingen. Utviklingen i konsumet bestemmes i stor grad av forløpet i husholdningenes inntekter, boligformue og renter. Disponibel realinntekt økte med 2,6 prosent i 2014, litt mindre enn året før. Lønnsinntektene, som er den viktigste inntektskilden for husholdningene, bidro med nær 2 prosentpoeng til inntektsveksten i fjor. 

Årslønnsveksten var lavere i 2014 enn på lenge, og selv om sysselsettingsveksten var på 1,1 prosent, var også dette lavere enn i de tre foregående årene. Økte offentlige stønader, i første rekke som følge av økte utbetalinger av pensjoner og sykepenger, ga relativt store bidrag til inntektsveksten i fjor. Netto renteinntekter ga derimot ikke noe vekstbidrag av betydning. En prisvekst på 2,3 prosent, målt ved nasjonalregnskapets prisindeks for konsum, dempet realinntektsveksten i fjor. Disponibel realinntekt fortsatte å stige med 0,8 prosent i 1. kvartal i år eller 3,2 prosent regnet som årlig rate.

Vekstbidragene fra både lønnsinntekter og offentlige stønader var, som i fjor, relativt store. Noe av økningen i offentlige stønader skyldes imidlertid kompensasjon for nye regler for beskatning av uføretrygd fra folketrygden. Vi venter særlig at offentlige stønader vil fortsette å gi relativt klare vekstbidrag til disponibel realinntekt i prognoseperioden. Lønnsinntektene vil derimot utvikle seg svakt gjennom 2015, som følge av svak vekst i så vel årslønn som sysselsetting, men tar

seg opp utover i prognoseperioden i takt med bedrete konjunkturer. Netto renteinntekter vil gi et klart positivt vekstbidrag i 2015 som følge av et markert fall i utlånsrentene. Inflasjonen vil endre seg lite fra 2014 til 2015, men i resten av prognoseperioden vil lavere prisvekst bidra til høyere realinntektsvekst. Vi venter en årlig vekst i disponibel realinntekt på vel 2 prosent i 2015, rundt 2,5 prosent i 2016 og 3 prosent i både 2017 og 2018. Relativt svak utvikling i realboligprisene vil gi lavere vekstimpulser til konsumet gjennom prognoseperioden.

Med våre anslag på inntekter, boligformue og renter gir våre beregninger en konsumvekst i år og neste år på rundt 2 prosent, for deretter å øke til vel 2,5 prosent i 2017 og 2018. Mens gjennomsnittlig årlig vekst i vareog tjenestekonsumet trolig blir nokså lik gjennom prognoseperioden, vil nordmenns konsum i utlandet kunne utvikle seg svakt fram til 2018 på grunn av en relativt svak kronekurs. Utviklingen i nordmenns konsum i utlandet har imidlertid ingen virkninger på norsk produksjon, se boks 2.1. Husholdningenes sparing – i form av finansinvesteringer og boliginvesteringer − regnet som andel av disponibel inntekt, har økt fra et nivå på nær 4 prosent i 2008 til 9,1 prosent i 4. kvartal 2014. 

Selv om spareraten falt til 8,4 prosent i 1. kvartal i år, er den fortsatt høy og på linje med årsgjennomsnittet i 2014. Vi ser for oss at spareraten ikke vil øke nevneverdig i år, men at den, som følge av den etter hvert relativt svake utviklingen i realboligprisene, kan øke noe i årene 2016 til 2018 til et nivå på nær 9,5 prosent. Dette er historisk høyt og vi må tilbake til 2005 for å finne et liknende nivå på spareraten. Den gangen var spareraten på 9,7 prosent blant annet som følge av høye, skattemotiverte utbetalinger av aksjeutbytte.

2.4. Svakere boligprisvekst og høyere boliginvesteringer Boligprisene steg sesongjustert med 1,7 prosent fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år og var da 7,2 prosent høyere enn i 1. kvartal 2014 ifølge Statistisk sentralbyrås boligprisindeks. Etter at prisene falt nominelt gjennom siste halvår i 2013, har de nå steget fem kvartaler på rad. Denne utviklingen er i tråd med månedstall fra Norsk Eiendom der sesongjusterte boligpriser har steget hver måned siden februar 2014. Boligprisene steg med 0,5 prosent også i april etter en viss avmatning i mars da veksten var 0,2 prosent. Tallene er landsgjennomsnitt og boligprisutviklingen viser store geografiske forskjeller. Boligprisstigningen ble stimulert av rentekuttet på 0,25 prosentpoeng i desember i fjor som fikk full virkning i utlånsrentene inn i 1. kvartal i år. 

Lavere realrente stimulerer husholdningenes låneopptak, og husholdningenes låneopptak og boligprisene påvirker hverandre gjensidig. Tremånedersveksten i husholdningenes bruttogjeld, K2, økte sesongkorrigert med 0,4 prosentpoeng fra 4. kvartal 2014 til 1. kvartal i år, målt i årlige rater, etter et fall i veksttakten gjennom 2014. En kvartalsvekst på hele 0,8 prosent i husholdningenes disponible realinntekter i 1. kvartal bidro også til boligprisveksten. Ifølge modellen vår tilsier dette samlet sett at boligprisene går opp, men økningen hittil i år er høyere enn det den kan forklare. Forventningsindikatoren fra TNS Gallup og Finans Norge, som måler husholdningenes forventninger til egen så vel som landets økonomi, falt imidlertid litt fra 1. kvartal til 2. kvartal i år etter et markert fall i de to foregående kvartalene. Vi har lagt til grunn at husholdningene fortsatt vil oppfatte de økonomiske utsiktene som relativt svake og at forventningsindikatoren derfor vil holde seg om lag på dagens nivå ut året. 

Deretter tror vi stemningen vil snu i takt med økt aktivitetsvekst og gi svakt positive impulser til boligprisutviklingen. Vi venter en realinntektsvekst på 2 prosent i 2015, som er lavere enn i de foregående årene. Boligprisene ventes å stige med litt over 4,5 prosent på årsbasis i 2015. Dette svarer til en reell økning på i overkant av 2 prosent. Siden vi hittil i år har sett en sterk boligprisvekst kan dette innebære en utflating eller et beskjedent nominelt prisfall i annet halvår i år.

Dette kan komme som en korreksjon til det høye prisnivået og en litt strammere kredittpraksis fra bankene i annet halvår vil kunne bidra til korreksjonen. Lenger fram ser vi for oss høyere vekst i disponibel realinntekt og en reell kredittvekst på rundt 4 prosent i 2016 og 2017, slik at boligprisveksten tar seg opp igjen og blir 2,5 prosent i 2016 og litt over 2 prosent i 2017. Det er litt over inflasjonen i både 2016 og i 2017. I 2018 venter vi nær null nominell boligprisvekst – og dermed et lite fall i realboligprisene – etter to år med høye boliginvesteringer og litt høyere realrenter. 

 Boliginvesteringene steg med nær 1 prosent i 1. kvartal etter å ha vært fallende gjennom 2014. Boligprodusentenes Landsforbund melder om både økt igangsetting av boliger og økt salg av nye boliger i 1. kvartal 2015. En økning i igangsatt boligareal kom først til syne i Statistisk sentralbyrås byggearealstatistikk for april. Vi anslår at boliginvesteringene, som følger igangsettingen med et tidsetterslep, vil holde seg om lag på samme nivå i 2015 som året før, mens vi vil se en økning i boliginvesteringene på over 5 prosent i 2016 og nær 4 prosent i 2017. 

Denne økningen skyldes at boligprisnivået er høyt og at boligprisveksten er høyere enn veksten i byggekostnadene i disse årene. Ettersom boligprisene faller reelt i 2018 vil boliginvesteringsveksten bli redusert til rundt 2 prosent dette året. 2.5. Petroleumsinvesteringene videre ned Foreløpige KNR-tall viser at petroleumsinvesteringene økte svakt i 1. kvartal 2015, etter et sammenhengende fall fra 3. kvartal i 2013. Det var en relativt sterk økning i investeringene i rørtransport, mens investeringene i utvinning av olje og gass var uendret. 

Investeringene i plattformer, borerigger og moduler holdt seg på samme nivå som i 4. kvartal i fjor. Leteinvesteringene gikk noe ned, mens produksjonsboringen økte. På grunn av begrenset informasjon er det alltid stor usikkerhet knyttet til anslag for petroleumsinvesteringene i KNR for siste kvartal. Reviderte investeringstall for 1. kvartal publiseres i oljeinvesteringstellingen 12. juni. Nedgangen i petroleumsinvesteringene det siste halvannet år ventes å tilta som følge av oljeprisfallet sommeren 2014. 

Investeringskuttene vinteren 2013/2014 var motivert av et ønske om å bedre lønnsomheten gjennom å redusere kostnadene. Prisnedgangen og endrete prisforventninger fører til at kostnadsbesparelsene vil bli større enn først planlagt. Dette trekker antagelig investeringene ned, særlig i 2016, før investeringsnivået stabiliserer seg mot slutten av prognoseperioden. Selv om lavere kapasitetsutnyttelse vil presse ned prisene på norskproduserte investeringsprodukter slik at den innenlandske leverandørnæringen kan øke sin markedsandel, vil det bli reduserte leveranser fra norsk økonomi. Med så mange som 150 000 årsverk – direkte og indirekte – knyttet til norsk produksjon av investeringsprodukter til petroleumsvirksomheten er fastlandsøkonomien følsom for utviklingen i disse investeringene. Antall letebrønner gikk noe ned i 2014, og på grunn av oljeselskapenes reduserte inntekter og svekkete forventninger til oljeprisene framover ventes en sterkere nedgang i år og neste år. Fallet i letingen blir klart større enn etter oljeprisfallet i 2008/2009. Den gang tok prisen seg raskt opp etter et stort fall gjennom vinteren.

Dette tror vi ikke vil skje denne gang. Boringen er viktig for å opprettholde produksjonen og denne aktiviteten vil trolig i mindre grad bli påvirket av relativt lave oljeog gasspriser. Samtidig med at flere felt ferdigstilles ventes en nedtrapping i antall nye utbygginger. Dette bidrar til en Figur 2.8. Petroleumsinvesteringer og oljepris i USD. Sesongjustert, mrd. 2012-kr, kvartal 2005 2010 2015 15 20 25 30 35 40 45 50 55 0 20 40 60 80 100 120 140 160 Oljepris (høyre akse) Invest. i utvinning og rørtransport Kilde: Statistisk sentralbyrå. klar nedgang i investeringer i nye felt. Videre har flere oppgraderinger og utvidelser av felt i drift blitt ferdigstilte. 

 Dette trekker også i retning av lavere investeringer i år og neste år. Investeringene de nærmeste årene vil holdes oppe av store investeringer knyttet til utbygging av Johan Sverdrup-feltet. Første fase av feltet skal være i produksjon i 2019. Investeringene på dette feltet er imidlertid neppe store nok til å hindre en klar nedgang i investeringene framover. I 1. kvartal steg gassutvinningen med 5 prosent, målt i energiekvivalenter, mens oljeutvinningen falt med litt under 1 prosent. Oljeutvinningen, som falt klart gjennom forrige tiår, synes å ha stabilisert seg. 

Det ventes om lag uendret utvinning de nærmeste årene. Ferdigstillingen av flere nye feltutbygginger har bidratt til å hindre videre nedgang. Virkningen av oljeprisnedgangen på eksportverdien dempes av kronesvekkelsen. Oljeprisen ble om lag halvert målt i amerikanske dollar fra sommeren 2014 til 1. kvartal 2015, mens eksportprisen på olje målt i norske kroner bare falt med noe over 1/3. Eksportprisen på gass har holdt seg oppe i samme periode, og prisen er nå høyere enn den var sommeren 2014. Oljeprisen ventes å gå gradvis noe opp fra dagens nivå og nå 75 dollar fatet ved utgangen av 2018. 2.6. Beskjeden vekst i næringsinvesteringene på fastlandet Næringsinvesteringene har vært relativt stabile i to år. 

 De foreløpige tallene fra KNR, hvor næringsinvesteringene falt med 5,3 prosent i 1. kvartal i år, endrer ikke dette bildet. Fallet kan i hovedsak tilskrives en kraftig reduksjon i industriinvesteringene på 20,4 prosent. Også tjenesteinvesteringene viste en svak utvikling og falt med 3,7 prosent. Informasjonsinnholdet for tjenesteinvesteringene er imidlertid mer usikkert enn for industrien da det er få korttidsstatistikker for tjenestenæringene. Et unntak er investeringer i forretningsbygg mv. som bygger på byggearealstatistikken. Omsetning og drift av fast eiendom, der det i hovedsak er investeringer i forretningsbygg, viste et fall på 1,1 prosent i 1. kvartal. 

Investeringer innen annen vareproduksjon enn industri økte med 3,1 prosent, noe som kan spores tilbake til en sterk vekst innen kraftforsyning. SSBs siste kartlegging av industribedriftenes anslag på framtidige investeringer bærer bud om moderate investeringer også i 2015, men at investeringsveksten vil ta seg betydelig opp i 2016. I 2016 venter bedriftene en investeringsvekst på om lag 10 prosent når det justeres for normal underrapportering (se Boks 2.1 i ØA 4/2014).

Det er spesielt innen næringsmidler og kjemiske råvarer at det ventes høy vekst. Innenfor kraftforsyning indikerer anslagene på framtidige investeringer en vekst på 10 prosent i både 2015 og 2016 fra allerede høye nivåer. Tidligere har veksten i hovedsak kommet innen overføring og distribusjon av elektrisitet. Nå ventes det også sterk vekst innen produksjon av elektrisitet. Den foreslåtte endringen til lineære avskrivninger over fem år for vindkraft innebærer bedret lønnsomhet og vil kunne bidra til videre investeringsvekst i elektrisitetsproduksjonen også etter 2016. 

Vi venter om lag uendrede næringsinvesteringer på fastlandet i inneværende år. Bedrete konjunkturer fra 2016 bidrar til at vi framover venter økte investeringer innen industri, tjenester og annen vareproduksjon. Vi anslår en samlet vekst i næringsinvesteringene på rundt 5 prosent årlig fra 2016 og ut prognoseperioden. Sammenlignet med tidligere konjunkturoppganger gir dette likevel moderate vekstimpulser og med dette bildet vil investeringsnivået være om lag 6 prosent lavere i 2018 sammenliknet med investeringstoppen i 2008.

2.7. Redusert handelsoverskudd i år Tradisjonell vareeksport målt i faste priser økte litt gjennom andre halvår i fjor. Veksten tok seg litt opp i 1. kvartal i år ifølge sesongjusterte kvartalstall fra KNR. Eksporten av produkter fra store varegrupper som oppdrettsfisk, metaller og i særdeleshet raffinerte oljeprodukter viste høy vekst i 1. kvartal etter nedgang kvartalet før, mens eksporten av verkstedprodukter fortsatte å vokse for fjerde kvartal på rad. Eksporten av olje og gass falt mye i 1. kvartal i år etter sterk vekst i andre halvår i fjor. 

Nedgangen var størst for oljeeksporten. Etter vekst de tre siste kvartalene i 2014 falt eksporten av tjenester i 1. kvartal i år. Nedgangen var bredt basert, men må ses på bakgrunn av sterk økning i kvartalet før og at det er relativt mye usikkerhet knyttet til utenrikshandel med tjenester. Prisveksten for tradisjonell vareeksport bremset opp i 2014, men i 4. kvartal i fjor og 1. kvartal i år har høy prisvekst for store eksportvaregrupper som nærings- og nytelsesmidler, metaller og verkstedprodukter bidratt til å løfte prisveksten for tradisjonelle eksportvarer. En bredt basert prisvekst for eksporterte tjenester i 2013 og 2014 fortsatte i 1. kvartal 2015. Mye av veksten i eksportprisene har direkte sammenheng med svekkelsen av krona. Mens prisen på naturgass har steget litt de to siste kvartalene har oljeprisen fortsatt å falle og bidratt sterkt til prisnedgang for samlet eksport. 

Her har kronesvekkelsen bidratt til å dempe nedgangen i oljeprisen i norske kroner. En svak krone og tiltakende vekst i norske eksportmarkeder fra neste år vil ventelig stimulere eksporten. Vi anslår at veksten i eksporten fra fastlandet vil øke fra 3-4 prosent til 5-6 prosent gjennom prognoseperioden. Det er litt under den internasjonale markedsveksten og medfører at norske eksportører fortsetter å tape markedsandeler til tross for en kostnadsmessig forbedret konkurranseevne i år som i fjor. Tapet av markedsandeler kan skyldes tidsforsinkete effekter av at kostnadsnivået har steget til et høyt nivå. Den produksjonsbaserte olje- og gasseksporten ventes ikke å endre seg mye.

Volumet av tradisjonell vareimport lå tilnærmet flatt gjennom 2013 og 2014, men sesongjusterte KNR tall viste sterk vekst i 1. kvartal i år. Importen av næringsog nytelsesmidler, raffinerte oljeprodukter, verkstedprodukter og transportmidler – alle store varegrupper – økte mest. Veksten i importen av tjenester gjennom de tre siste kvartalene i fjor snudde imidlertid til en nedgang i 1. kvartal i år. Prisene for tjenesteimporten falt også i denne perioden, mens prisene på tradisjonelle importvarer fortsatte å stige for åttende kvartal på rad. Kronesvekkelsen har bidratt vesentlig til veksten i importprisene. En forventet moderat vekst i innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester til investeringer og konsum ventes å gi moderate vekstimpulser til importen i de nærmeste årene. 

En utflating av kronekursen vil etter hvert dempe importprisveksten. I tillegg vil import av én plattform i år og to til seks jagerfly hvert år i prognoseperioden løfte importen, som ellers reflekterer moderat vekst i innenlandsk etterspørsel og bedringen i den kostnadsmessige konkurranseevnen. Overskuddet på handelen med utlandet falt i 2013 og 2014 med til sammen nesten 30 prosent som følge av større vekst i volum og pris på samlet import enn på samlet eksport. Lavere oljeeksport og oljepris vil i år bidra til reduksjon i nettoeksporten og til ytterligere bytteforholdstap. 

Fra neste år viser beregningene en årlig bytteforholdsgevinst med betydelig bidrag fra en antatt moderat stigende oljepris. Dermed vil handelsoverskuddet igjen øke. Tiltakende overskudd på rente- og stønadsbalansen vil også bidra til at driftsbalansen som andel av BNP ikke faller under 6 prosent i prognoseperioden. 2.8. Svak aktivitetsutvikling ut 2015 BNP Fastlands-Norge økte med 2,0 prosent i 1. kvartal 2015, regnet som årlig rate. Det var tredje kvartalet på rad med en økonomisk vekst under trendvekst, anslått til 2¼ prosent. Veksten gjennom andre halvår i fjor ble i mai revidert litt ned fra de foreløpige tallene publisert i februar, slik at omslaget til konjunkturnedgang fra og med 3. kvartal i fjor nå framstår enda klarere enn før. Regnet som årlig rate har veksten i BNP Fastlands- Norge gjennom de tre siste kvartalene bare økt med 1,2 prosent. 

Naturgitte forhold bidro riktignok til å trekke aktivitetsveksten ned igjennom andre halvår i fjor, men den tilsvarende veksten i BNP Fastlands-Norge uten kraftforsyning, fiske, fangst og akvakultur var heller ikke mer enn 1,5 prosent. Veksten i industrien gikk kraftig ned gjennom andre halvår i fjor, men fra et høyt nivå, og i 1. kvartal i år var det et markert fall i bruttoproduktet. Uten dette fallet ville BNP Fastlands-Norge ha økt mer enn trendveksten i 1. kvartal. Ikke overraskende er veksten i offentlig forvaltning mye jevnere. Veksten har økt noe         i de siste kvartalene og lå i 1. kvartal på trendveksten til BNP Fastlands-Norge. Øvrige tjenesteytende næringer økte i 1. kvartal litt mer enn denne trendveksten etter å ha ligget litt under gjennom andre halvår i fjor. Utviklingen i annen vareproduksjon på fastlandet utenom industri domineres av næringer som i stor grad påvirkes av naturgitte forhold. Utenom primærnæringer og elektrisitetsforsyning består gruppa i hovedsak av bygg og anlegg. Også bruttoproduktet i bygg og anlegg økte mer enn trendveksten i 1. kvartal, etter fall i aktivitetsnivået kvartalet før. 

Veksten gjennom de tre siste kvartalene samlet har ligget klart under trendvekst. Nedgangen i etterspørselen fra oljevirksomheten setter nå markerte spor i produksjonsbildet. Bruttoproduktet i de mest rendyrkede leverandørnæringene til petroleumsvirksomheten, gikk alle ned i årets første kvartal. Den største nedgangen var i industrinæringen reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr med et fall på over 5 prosent, etter kraftig vekst gjennom fjoråret.         I verftsindustrien gikk bruttoproduktet ned for andre kvartal på rad, og nedgangen gjennom de to kvartalene var på vel 5 prosent. Bruttoproduktet i tjenester tilknyttet utvinning gikk ned med 2,5 prosent i 1. kvartal. Det var fjerde kvartalet på rad med nedgang slik at nivået lå nær 9 prosent under nivået ett år tidligere. Impulsene fra petroleumsvirksomheten påvirker imidlertid økonomien langt ut over disse næringene.

De aller fleste næringene har leveranser til petroleumsnæringen, leverandørindustrien eller deres underleverandører. I tillegg kommer virkninger via effekter på husholdningenes inntekter, samt husholdningers og bedrifters forventninger om utviklingen framover. Nedgangen i petroleumsnæringen og oljeprisen har imidlertid også medført at renta har kommet ned, og at den kostnadsmessige konkurranseevnen har forbedret seg, først og fremst fordi krona har svekket seg i verdi,         men også gjennom lavere lønnsvekst. Situasjonen for bedrifter utenom oljevirksomheten er også bedret ved at høyt kvalifisert arbeidskraft er lettere tilgjengelig. Den lave renta stimulerer etterspørselen etter boliger og annen realkapital, og er en viktig faktor bak den siste tids aktivitetsvekst i bygg og anlegg. I 1. kvartal var det en høy vekst i overnattings- og serveringsvirksomhet, noe som kan ses på bakgrunn av bedret kostnadsmessig konkurranseevne, som blant annet kan ha medført at nordmenn i større grad ferierer i Norge. Industrinæringen produksjon av metallvarer, elektronisk utstyr og maskiner leverer mye til petroleumsnæringen, men enda mer til eksport. 

Veksten i næringen gikk kraftig ned i 1. kvartal etter en svært høy vekst gjennom fjoråret, men er fremdeles positiv. Leveransene til oljevirksomheten er trolig redusert, mens eksporten er økt. Vi regner med at etterspørselen fra petroleumsvirksomheten vil falle framover og at aktivitetsnivået i leverandørnæringene gjennomgående vil falle ut 2016. Mye av denne nedgangen rammer industrien, men industrien nyter på den andre siden godt av tre års bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen og økt internasjonal etterspørsel. For industrien samlet regner vi med at aktiviteten faller ytterligere framover før den tar seg opp rundt kommende årsskifte. De negative impulsene fra petroleumsvirksomheten blir trolig svekket over tid og i 2018 vil de slå om til å bli positive. I følge våre beregninger vil dette, sammen med høyere etterspørselsvekst i norske eksportmarkeder og økt kapasitet innen blant annet råvarebasert industri, bidra         til klar aktivitetsvekst fra 2016 og framover.

Også resten av næringslivet påvirkes av impulsene fra petroleumsvirksomheten, men med unntak av tjenester i tilknytning til utvinning, er ringvirkningene mindre enn for industrien samlet. Etterspørselen fra husholdningene betyr mye for mange av næringene utenfor industrien. En litt høyere vekst i både konsum og boliginvesteringene i årene framover, bidrar til å trekke opp aktivitetsveksten. 

Det samme gjør investeringene i fastlandsnæringene. Veksten i etterspørselen fra offentlig forvaltning ventes å holde seg stabil høy, og bidrar slik sett til å dempe den inneværende konjunkturnedgangen. Offentlig forvaltning vil dermed stå for en økende andel av BNP i år, men andelen reduseres deretter. Etter en beskjeden aktivitetsvekst gjennom resten av 2015, vil mange fastlandsnæringer i vår analyse oppleve en ganske god utvikling gjennom 2016 og videre ut 2018. Dette fører til at veksten i BNP Fastlands-Norge kan komme over trendvekst fra tidlig neste år. Denne konjunkturoppgangen vil vare gjennom hele perioden 2016-2018. 2.9. Lav sysselsettingsvekst gir høyere arbeidsledighet I 1. kvartal i år var sysselsettingen uforandret fra 4. kvartal 2014 etter to år med jevn vekst på vel én prosent. Befolkningsveksten i 1. kvartal var svært beskjeden slik at sysselsettingen som andel av befolkningen fortsatte å gå ned. Endringer i befolkningens alderssammensetning er en faktor bak denne utviklingen. Andelen eldre i yrkesaktiv alder øker. Denne gruppen har lavere yrkesdeltagelse enn gjennomsnittet av alle aldersgrupper og bidrar til å forklare utvikliingen.

De siste årene har det vært betydelige forskjeller i sysselsettingsutviklingen mellom næringer. Det var lenge en særlig sterk sysselsettingsvekst i tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass, men fra 2. kvartal i fjor har sysselsettingen i denne næringen falt. Også industri som primært leverer til petroleumsindustrien, som verfts- og transportmiddelindustri samt reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, har tidligere hatt høy sysselsettingsvekst. I andre halvår av 2014 snudde denne utviklingen og gjennomsnittlig sysselsetting i disse næringene gikk ned. 

Nedgangen ble ytterligere forsterket av redusert sysselsetting også i 1. kvartal i år. Sysselsettingsveksten i resten av industrien var litt lavere enn for økonomien samlet. Sysselsettingen i 1. kvartal gikk opp i bygg og anlegg, men ned i varehandel. Dette har vært tendensene for disse to store næringene gjennom de siste tre-fire årene. I 1. kvartal var sysselsettingsveksten i kommuneforvaltningen noe høyere enn i statsforvaltningen. I 2014 var bildet motsatt. Da vokste sysselsettingen i statsforvaltningen med knapt 2 prosent, mens sysselsettingsutviklingen i kommuneforvaltningen lå noe under gjennomsnittlig sysselsettingsvekst. Arbeidsledighetsraten kom som følge av finanskrisen opp i 3,6 prosent i 4. kvartal 2010 ifølge AKU. Deretter falt arbeidsledigheten et stykke inn i 2012. Arbeidsledigheten varierte så lenge mellom 3,3 og 3,7 prosent. Våren 2014 var ledigheten nede i 3,2 prosent, men den har deretter økt gjennom annet halvår og inn i 2015. Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i perioden februar til april var 4,1 prosent. 

 NAVs statistikk for registrerte ledige og summen av registrerte ledige og personer på tiltak viser om lag uendret ledighet gjennom 2014. NAVs tall viste en liten nedgang i antall permitterte i 2014, men en liten økning fram til mai i år. Ved utgangen av mai var om lag 88 600 personer enten på tiltak eller registrerte ledige. Hittil i år har arbeidsledigheten økt for nesten alle yrkesgrupper, men det er innenfor ingeniør- og IKT-fag at den prosentvise økningen i arbeidsledighet er størst. Arbeidsledigheten har økt mest i fylker som er nært knyttet til petroleumsvirksomheten, mens den har falt i andre fylker. SSB har siden 2010 publisert tall for ledige stillinger. Antall ledige stillinger har med ett unntak (4. kvartal 2014) falt i lang tid, men utgjør bare vel 2 prosent av

alle arbeidstakerforhold. Ledige stillinger har gått ned i mange tjenesteytende næringer, som f.eks. faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting som leverer mye til petroleumsnæringen. Antallet ledige stillinger gikk også ned i industri og i utvinning av olje og gass. Utførte timeverk falt noe i 1. kvartal i år. NAV rapporterer at antall permitteringer har gått noe opp så langt i år, og det bidrar til å trekke ned timeverksveksten. I 2014 var veksten i utførte timeverk i Fastlands-Norge noe høyere enn veksten i antall sysselsatte selv om vi justerer veksten for at det var én arbeidsdag mer i 2014 enn i 2013. Ifølge NAV var det en liten nedgang i permitteringer i 2014 sammenliknet med året før. 

AKU viste også en relativ økning i antall personer som arbeider på heltid. Begge forhold trekker isolert sett antall utførte timeverk per sysselsatt opp. En økning i sykefraværet og streiken i 2014 trakk imidlertid i motsatt retning. Sysselsettingen anslås å bli nær uendret fra i fjor og vil vise en beskjeden økning til neste år, for så å øke noe mer i 2017 og 2018. Det må ses i sammenheng med den generelle konjunkturutviklingen. Der er imidlertid store forskjeller i sysselsettingsutviklingen innen skjermete og utekonkurrerende næringer. De negative impulsene fra petroleumsnæringen ventes å gi en kraftig nedgang i sysselsettingen i en del industrinæringer i 2015. En betydelig vekst i eksportmarkedene og gradvis bedring av konkurranseevnen trekker i retning av økt industriproduksjon og høyere sysselsetting, men vil ikke være nok til å hindre nedgang i sysselsettingen i industrien før i 2017. I bygg og anlegg vil sysselsettingsveksten være litt lavere i år, men økt aktivitet i de neste årene vil stimulere sysselsettingsutviklingen i 2016 og 2017. Sysselsettingen innen tjenester i tilknytning til oljeutvinning avtar markert fram til og med 2016. På den annen side vil veksten i sysselsettingen i samferdsel være høyere enn gjennomsnittet og ta seg noe opp fra 2016. En ganske stabil vekst i sysselsettingen i offentlig forvalting ventes å fortsette ut prognoseperioden. 

 Selv om innvandringen blir noe lavere enn i SSBs mellomalternativ og noe lavere enn det vi la til grunn i vår forrige konjunkturrapport, vil arbeidstilbudet øke noe mer enn sysselsettingen i år og til neste år, slik at arbeidsledigheten øker. Gjennomsnittlig AKU-ledighet i 2015 anslås til 4,2 prosent og når en topp i 2016 på 4,3 prosent. Vi må tilbake til 2005 for å finne et tilsvarende nivå for ledighetsraten. Sysselsettingen vil ta seg opp fra litt ut i 2016 i tråd med bedre konjunkturer, slik at arbeidsledigheten faller til 3,8 prosent i 2018. 2.10. Lav lønnsvekst framover Etter en årslønnsvekst på rundt 4 prosent i perioden 2009 til 2013 sank årslønnsveksten i 2014 til 3,1 prosent, den laveste nominelle lønnsveksten på 20 år. Reallønnsveksten var på vel én prosent. Basert på tariffoppgjøret i fjor anslo partene en lønnsvekst i industrien på 3,3 prosent i 2014. Nasjonalregnskapstall viser at den faktiske lønnsveksten i industrien kom svært nær denne rammen, 3,1 prosent. Lønnsutviklingen i andre næringer viser at normen fra lønnsforhandlingene i frontfaget i stor grad ble fulgt i resten av økonomien.  

Det er derfor svært små forskjeller i lønnsveksten mellom næringene i 2014. Høyere arbeidsledighet gjennom annet halvår i fjor, spesielt innen yrker relatert til petroleumsnæringen, har vært med på å trekke ned veksten i gjennomsnittlig lønn for hele økonomien. I industrien er lønnsoverhenget1 inn i 2015 litt lavere enn i fjor. Tariffoppgjøret i industrien har ifølge partene en ramme på 2,7 prosent. Dermed tyder årets oppgjør på at årslønnsveksten for industriarbeidere blir enda lavere i 2015 enn i 2014. Utenfor industrien er også lønnsoverhenget inn i 2015 og resultatene i flere av tariffoppgjørene moderate. 

Staten har en tilsvarende ramme som i industrien, mens kommunene ligger noe høyere med 3,2 prosent. I varehandelen er partene enige om å videreføre om lag samme tarifftillegg som i fjor. Lønnsoppgjøret utenfor industrien blir med andre ord moderat i år. Veksten i gjennomsnittlig årslønn påvirkes også av strukturelle endringer. Flere selskaper melder om redusert sysselsetting. Nedbemanninger rammer i stor grad personer med kort ansiennitet og lav lønn, slik at veksten i gjennomsnittlig årslønn i 2015 kan bli noe høyere enn det tariffoppgjørene isolert sett skulle tilsi. I motsatt retning trekker kanskje sammensetningen av sysselsettingen på tvers av næringer, med svak utvikling i noen næringer med svært høyt lønnsnivå. Vi anslår lønnsveksten i 2015 til 2,8 prosent. Siden vårt anslag på konsumprisveksten er uendret fra ifjor, vil reallønnsveksten i 2015 bli noe lavere sammenliknet med 2014. Vi anslår at lønnsveksten holder seg på om lag 3 prosent fram til 2018. 

Den moderate lønnsveksten må ses i sammenheng med at deler av økonomien har fått en betydelig negativ impuls gjennom oljeprisfallet. Den reduserte etterspørselen fra petroleumssektoren og oljeprisfallet reduserer lønnsomheten i deler av frontfaget og ledigheten øker. Det vil redusere lønnsveksten både ved at kravene i de sentrale lønnsforhandlingene dempes og at lønnsglidningen går ned. I tillegg vil sammensetningseffekter gjennom redusert sysselsetting i oljerelatert virksomhet i Norge bidra. Lønnsnivået i petroleumsnæringen er gjennomgående høyere enn i økonomien ellers og redusert sysselsetting vil bidra til å dempe veksten i gjennomsnittlig lønn i 2016. Imidlertid er prisveksten framover også anslått til å være lav, slik at reallønnsveksten øker noe fra 2016 og ut prognoseperioden. 2.11. Utsikter til lavere inflasjon Til tross for de siste årenes svekkelse av kronekursen er den underliggende prisstigningen på varer og tjenester i norsk økonomi fortsatt i underkant av Norges Banks inflasjonsmål. 12-månedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var i januar og februar 2,4 prosent, på linje med årsgjennomsnittet for 2014.

Deretter falt inflasjonstakten til 2,3 prosent i mars og ytterligere med to tideler til 2,1 prosent i april. Hovedårsaken til denne siste nedgangen var et markert fall i prisene på flyreiser fra april 2014 til april 2015, noe som må ses i sammenheng med at måletidspunktet i 2014 sammenfalt med påsken. 12-månedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 2,0 prosent både i mars og april. Målt mot fjoråret økte elektrisitetsprisene inkludert nettleie i disse månedene. Det er prisnedgang på oljeprodukter som er årsaken til at 12-månedersveksten i KPI er lavere enn i KPI-JAE.

Den underliggende prisstigningen steg markert høsten 2013 fra svært lave nivåer, og svekkelsen av kronekursen har vært en viktig faktor i denne utviklingen. Målt ved den importveide kronekursen var krona ved inngangen til juni 19 prosent svakere enn i februar 2013. Målt med delindeksen for importerte konsumvarer i KPI-JAE var prisstigningen for denne varegruppen som årsgjennomsnitt henholdsvis -0,2 prosent og 1,4 prosent i 2013 og 2014. Først i mars i år krøp prisstigningstakten over 2 prosent på 12-månedersbasis og økte videre til 2,4 prosent i april. Delindeksen for importvarer steg dermed for første gang i historien mer enn 12-månedersveksten i KPI-JAE totalt. 

Prisene på varegrupper som audiovisuelt utstyr og teleutstyr har på grunn av tekniske framskritt historisk sett ofte falt mye. Ved inngangen til året begynte også prisene på disse to varegruppene å ta seg opp og prisøkningen var henholdsvis 3,7 og 12,2 prosent på 12-månedersbasis i april. På grunn av at det tar tid før endringer i kronekursen slår fullt ut i norske priser, virker det sannsynlig at prisstigningstakten på importerte konsumvarer vil øke ennå en stund framover. Lønnsveksten har kommet klart ned og bidrar til å dempe inflasjonen. Det tar tid før endringer i lønnsveksten slår fullt ut i konsumprisene. Betydningen av lavere lønnsvekst vises imidlertid tydelig i 12-månedersveksten i delindeksen for «tjenester med arbeidslønn som dominerende innsatsfaktor» i KPIJAE.

Prisveksten for denne tjenestegruppen falt fra 3,7 prosent til 2,9 prosent fra april i fjor til april i år. Der importprisene trekker enhetskostnadene opp, virker således dempet lønnsvekst i motsatt retning. Den innenlandske tjenestekomponenten i produkter som vi vanligvis omtaler som importerte produkter er også betydelig i form av avanse- og transportmarginer.

Lavere lønnsvekst og økt innenlandsk produktivitet bidrar til å dempe prisveksten også for disse konsumgruppene. Mens prisstigningen for tjenester utenom husleie har falt i inneværende år, har prisveksten på husleier vært relativt stabil. Fra april i fjor til i år økte beregnet husleie for selveiere med 2,5 prosent, mens betalt husleie for leietakere økte med 3,0 prosent i perioden og bidro til å trekke KPI-veksten opp. Norges Bondelag og staten har kommet til enighet om jordbruksavtalen fra 2015 til 2016. Ifølge Landbruksog matdepartementet vil den isolerte effekten på forbrukerprisene av målprisendringene bli om lag en kvart prosent. Prisene på matvarer avhenger imidlertid også i stor grad av prisene på verdensmarkedet og utviklingen i valutakurser. Prisøkningen på matvarer er den siste tiden redusert, og vi antar at prisveksten blir moderat framover. Mens KPI steg med 2,0 prosent i 1. kvartal, målt mot samme periode året før, steg deflatoren for husholdningenes konsum i KNR med 2,2 prosent. 

Forskjellen kan i hovedsak relateres til posten «nordmenns konsum i utlandet» som ikke er en del av grunnlaget i KPI. Prisindeksen for denne konsumgruppen er avledet av prisvekst og valutakurser på de mest vanlige reisedestinasjonene. Denne indeksen vil i enda større grad enn prisene for innenlandsk konsum variere med svingningene i valutakursen. Spotprisen på den nordiske kraftbørsen har vært lav siden sommeren 2011. Gjennom fjoråret bidro lave kraftpriser til at prisstigningstakten for KPI lå under veksten i KPI-JAE. Prisen på elektrisitet inkludert nettleie var noe høyere i 1. kvartal 2015 enn i 1. kvartal 2014, men prisene på terminkontraktene i Nord Pool-området indikerer at elektrisitetsprisene inkludert nettleie vil komme under fjorårets nivåer i inneværende års tre siste kvartaler målt mot tilsvarende perioder i 2014.

Med utgangspunkt i terminprisene, antar vi at prisen på elektrisitet inkludert nettleie faller med om lag 3 prosent som årsgjennomsnitt fra 2014 til 2015, men at nedgangen reverseres til oppgang i 2016. Prisene på oljeprodukter falt i etterkant av fallet i råoljeprisen og har i inneværende år bidratt til at KPI-veksten har ligget under veksten i KPI-JAE. Prisene på drivstoff steg imidlertid fra mars til april og har steget ytterligere fram til juni. Oppgangen forklares dels med en sterk dollarkurs og dels med streik ved amerikanske raffinerier. Vi antar at en normalisering av markedssituasjonen kan medføre at drivstoffprisene faller noe tilbake i annet halvår før effektene av fallet i råoljeprisene uttømmes.

Med en forventet oppgang i råoljeprisen antar vi at prisene på oljeprodukter vil gå noe opp de kommende årene, men svak prisvekst på elektrisitet fører til at energiprisene samlet sett stiger i om lag samme takt som den generelle prisstigningen i årene 2017-2018. Til tross for at lønnsveksten er dempet, bidrar lav produktivitetsvekst og tidsetterslepet fra kronesvekkelsen til økt underliggende prisstigning ut inneværende år. Veksten i KPI-JAE blir ifølge våre beregninger 2,5 prosent som årsgjennomsnitt for 2015. Med våre forutsetninger for utviklingen i importpriser, lønninger og produktivitetsvekst vil den underliggende prisveksten, målt mot samme kvartal året før, komme ned under 2 prosent i løpet av 2. kvartal 2016. 

Produktivitetsveksten vil normalt ta seg opp når aktivitetsnivået øker. Selv med økt lønnsvekst i årene framover, vil økt produktivitet og lavere importert prisvekst bidra til at veksten i KPI-JAE avtar fra 1,9 prosent som årsgjennomsnitt i 2016 til henholdsvis 1,5 og 1,4 prosent i 2017 og 2018. Med utgangspunkt i våre antagelser om utviklingen i energipriser og avgifter vil KPI-veksten ligge 0,5 prosentpoeng under veksten i KPI-JAE i år og ende på 2,0 prosent. KPI-veksten vil deretter øke til 2,1 prosent i 2016 før den avtar. Prisøkningen målt med KPI blir ifølge våre beregninger 1,6 prosent i 2017 og 1,4 prosent i 2018.